Effektive studiestrategier: Hjelper elevene å lære smartere, ikke hardere

Setter scenen: Hjelper elevene å studere smartere

Å lære å studere er ikke noe alle elever kan når de kommer til skolen. Mange bare slipper unna med å kopiere notater uten å tenke mye eller prøver å memorere alt i siste liten. Men hva om det fantes enkle måter å hjelpe elevene med å lære smartere og ikke hardere?

Denne artikkelen deler praktiske og lettprøvde studietips som lærere kan bruke for å veilede elevene mot bedre vaner. Disse metodene handler ikke om å memorere lange lister eller gjøre kjedelige øvelser. I stedet fokuserer de på å gjøre studietiden mer meningsfull, engasjerende og effektiv, slik at elevene kan føle seg trygge og klare for hva enn som kommer videre.

Ingen metode fungerer perfekt for alle, men ved å utforske noen forskjellige tilnærminger kan elevene finne det som passer for dem.

Bonustips før du starter

Hvis du ønsker en enkel og rask måte å bli kjent med studentenes nåværende studievaner og preferanser, kan du prøve å bruke en kort spørreundersøkelse. Dette kan gi deg nyttig innsikt i hvilke studiemetoder som kan fungere best for dem.

Vi har laget en brukervennlig innsjekkingsundersøkelse for Mitt manifest som du enkelt kan legg til til din fag i itslearning Hvis skolen eller administrasjonen din har aktivert itslearning biblioteket, bare søk etter « Mitt manifest » og legg til den direkte til din fag Du kan bruke undersøkelsen som den er, eller tilpasse den slik at den passer bedre til elevenes behov.

Hvis du er usikker på hvordan legg til en ressurs til fag din, eller vil lære mer, klikk her for en trinnvis veiledning.

1. Lær for å lære: Gjør elevene til eksperter

En av de kraftigste måtene å studere på er å undervise. Når elever blir bedt om å forklare noe til noen andre, uten å lese fra et manus, blir de tvunget til å organisere tankene sine, sjekke forståelsen sin og uttrykke ideer tydelig. Denne typen forklaring hjelper mange elever å huske mer enn bare å lese notatene sine på nytt.

Denne tilnærmingen er basert på Feynman-teknikken , men den trenger ikke å være formell.
Tenk på det som å «lære ved å forklare».

Slik implementerer du dette i klassen:

• Tilbakemeldinger fra jevnaldrende : Etter en time kan elevene vende seg til en partner og forklare konseptet uten notater. Elevene oppfordres til å stille spørsmål eller si ifra hvis noe er uklart.

• «Minitimer» på kamera : Elevene spiller inn videoer på 1–2 minutter som underviser i et emne (som hvordan fotosyntese fungerer eller hvordan man løser en type matteproblem). De kan bruke papir, tavler, rekvisitter eller til og med lysbilder.

• Ta det utover klasserommet: Be elevene forklare hva de har lært til et familiemedlem, en foresatt eller en venn utenfor klasserommet. Etterpå kan du la dem reflektere over hvordan samtalen gikk og hvilke spørsmål de møtte på.

• Ekspertrotasjoner : I små grupper, tildel hver elev et undertema. De studerer det, og roterer deretter rundt i rommet og underviser det til medelever.

💡Tips: La elevene bruke rekvisitter eller visuelle hjelpemidler. Det gjør undervisningen morsommere og hjelper informasjonen å feste seg på forskjellige måter.

2. Studer som en quizmaker: Spørsmålsbasert læring

I stedet for å kopiere det som står på tavlen eller passivt skrive det de hører, oppfordre elevene til å lage spørsmål om stoffet. Når de prøver å tenke som en quiz-maker eller testdesigner, bearbeider de innholdet dypere og begynner å forutse hva som virkelig betyr noe.

Denne ideen knytter seg til aktiv øvelse i gjenkalling og gjenfinning.
Det å prøve å huske noe, uten å se, kan styrke hukommelsen over tid.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Utfordring med spørsmålsbygger : Etter en time eller lesing skriver hver elev tre spørsmål. Ett faktaspørsmål, ett konseptuelt spørsmål (hvordan eller hvorfor) og ett vanskelig eller «felle»-spørsmål. Denne blandingen hjelper elevene med å repetere fra forskjellige vinkler og gir deg en rask måte å sjekke hvor godt de har forstått stoffet.

• Lag din egen quiz på fredag : Elevene lager en kort quiz for en partner eller gruppe ved hjelp av materiale fra uken. Sørg for at de også lager en fasit.

• Notatskriving av spørsmål : I stedet for å skrive «Årsaker til den franske revolusjonen», ville de skrive «Hva var årsakene til den franske revolusjonen?» med svarene nedenfor.

• Lagquiz-spill : Grupper konkurrerer ved hjelp av spørsmål de har skrevet gjennom hele enheten.

💡Bonusvariant: Prøv «Kun feil svar». Elevene inkluderer dumme eller tydelig feil svar ved siden av det virkelige svaret. Det er gøy og får det virkelige svaret til å skille seg mer ut.

3. Varier det: Studiestrategier som holder over tid

Mange studenter tror at den beste måten å studere på er å fokusere på ett emne og gjenta det til de har memorert det. Det kan føles produktivt på kort sikt, men kunnskapen forsvinner ofte raskt etter prøven. En bedre tilnærming er å variere ting ved å repetere gamle emner regelmessig og bytte mellom forskjellige typer problemer eller innhold.

Denne ideen er basert på spredt øving og sammenflettede oppgaver. Det handler om å repetere over tid, ikke å stappe i seg og blande emner eller problemtyper i stedet for å studere én ting på én gang.

Dette hjelper elevene med å bli bedre til å gjenkjenne hva slags problem de ser på, velge riktig tilnærming og koble sammen temaer. Selv om det kan føles vanskeligere enn å gjenta det samme, er det faktisk denne utfordringen som styrker læringen.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Spørsmål fra tidligere tider: Start timen med et raskt spørsmål som bringer tilbake noe de allerede har lært. Hvis dagens leksjon for eksempel handler om kontinenter, kan du spørre: «Hva heter landet vi bor i?» eller «Kan du nevne et sted som ligger nord for oss?» Dette hjelper elevene med å gjenopprette kontakten med tidligere kunnskap og legger grunnlaget for ny læring.

• Spiraløvelse : Når du gir klassearbeid eller lekser, ta med noen spørsmål fra tidligere leksjoner sammen med nåværende materiale. Dette kan være så enkelt som en «gjennomgangsboks» nederst på siden.

• Minnemandag / Tilbakeblikkfredag : Velg en ukedag for kort, avslappet repetisjon. Det kan være en liten quiz, en kjapp skriving, en tegning eller et klassespill som bringer tilbake et eldre tema.

• Bland sammen oppgaver : Gi elevene en håndfull blandede problemer eller oppgaver, og la dem først identifisere hva slags problem det er før de løser det. Hvis de for eksempel jobber med matematikk, kan du inkludere brøker, desimaltall og prosenter samtidig. I skrivingen, bland sammen setninger med forskjellige grammatikkfeil, og la elevene identifisere typen feil først. Dette hjelper dem å øve på å gjenkjenne mønstre og bruke riktig strategi, ikke bare løse på autopilot.

• Emneomstokking : Lag kort med forskjellige emner eller spørsmålstyper fra din fag La elevene velge et tilfeldig kort og forklare eller løse det, alene eller to og to.

💡Tips: Du kan gi elevene beskjed om at hvis det føles litt vanskeligere, er det faktisk en god ting. Læring som fester seg føles ofte vanskeligere fordi hjernen jobber med å knytte sterkere forbindelser.

4. Planlegg det: Visuell læring

Ikke alle elever liker tradisjonelle notater. Noen tenker bedre med bilder, farger eller diagrammer. Visuelle studiemetoder hjelper elevene med å organisere det de lærer på en måte som gir mening for dem.

Denne ideen er knyttet til dobbel koding . Det betyr å kombinere visuelle elementer og ord for å hjelpe med forståelse og gjenkalling.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Konseptkartlegging : Elevene lager kart som forbinder begreper, ideer eller prosesser. Det kan være et nettskjema, en tidslinje eller et lagdelt flytskjema. Elevene kan for eksempel lage en tidslinje som viser viktige hendelser i livet til en berømt historisk skikkelse – som «Unge Napoleon → Militærskole → Første slag → Ble keiser → Forvist til Elba». Det gjør store hendelser om til en enkel historie de kan se med et raskt blikk.

• Minnebolig: Elevene velger et sted de kjenner godt, som hjemmet eller klasserommet sitt, og «lagrer» fakta i forskjellige rom. Hvis de for eksempel lærer om dyregrupper, kan pattedyr gå inn på kjøkkenet, reptiler i gangen og fugler i stuen. Senere forestiller de seg at de går gjennom rommet for å hjelpe dem med å huske informasjonen.

  • Dette er basert på loci-metoden , en hukommelsesstrategi som knytter fakta til kjente steder.

• Raske sammendrag : Etter en time tegner elevene en liten krusedulle eller et diagram som representer hovedideen.

💡Tips: La elevene bruke fargeblyanter eller merkepenner hvis de vil. Visuell kontrast kan støtte hukommelsen uten mye ekstra innsats.

5. Studer som en detektiv: Bli nysgjerrig, spør hvorfor

Noen ganger memorerer elever fakta uten å egentlig forstå hvordan de henger sammen. Å oppmuntre dem til å spørre «hvorfor?» og «hvordan?» kan gjøre passiv studering til noe mer som å løse en gåte.

Dette er basert på utdypende avhør , en metode som oppmuntrer elevene til å forklare hvorfor et faktum er sant, noe som bidrar til å gi en dypere forståelse.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Mysteriesaker: Gjør leksjoner om til små mysterier. Gi elevene et scenario og la dem finne ut hva som skjedde og hvorfor, ved hjelp av ledetråder fra notater eller lesestoff. For eksempel, i en naturfagtime kan de løse hvorfor en plante i klasserommet ikke vokser og lære om fotosyntese eller viktigheten av næringsstoffer i jorden.

• Ledetrådvegg: Sett nøkkelord eller ideer på et bord eller en tavle. Elevene kobler sammen de de tror hører sammen og forklarer resonnementet sitt. For eksempel, i historie kan begreper som «revolusjon», «skatter» og «protest» grupperes for å vise årsaker.

• Hvorfor lenker: Denne minner deg kanskje om de klassiske «Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?»-spørsmålene som barn pleier å stille ustanselig, bare at den nå hjelper dem å tenke dypere!
  Start med ett faktum og spør «Hvorfor er dette sant?» Elevene svarer og fortsetter å spørre «Hvorfor?» to eller tre ganger for å grave dypere. For eksempel: «Planter trenger vann» → «Hvorfor?» → «Fordi det hjelper næringsstoffer med å bevege seg» → «Hvorfor?» → «Fordi celler trenger næringsstoffer for å overleve.»

• Kasuspresentasjoner : Elevene presenterer et tema som om de løser et mysterium, og deler fakta, spørsmål og sammenhenger. I litteratur kan de for eksempel forklare en karakters valg ved å sette sammen ledetråder fra historien.

💡Bonus: La elevene finne opp sitt eget «mysterium» og utfordre klassekameratene sine til å løse det ved hjelp av ledetråder.

6. Lær i lag: Bygg forståelse trinn for trinn

Noen elever prøver å studere alt på én gang. Men læring fungerer ofte bedre når den bygges opp gradvis. Denne strategien handler om å dele opp ting i håndterbare deler og forstå hvert lag før man går videre.

Dette er inspirert av strategier som stillasering og selvforklaring . Det hjelper elevene å senke farten og fokusere på å forstå ett steg om gangen.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Steg-for-steg-stasjoner : Del opp en stor oppgave i deler. Hvis elevene for eksempel lærer matematikk, kan du sette opp stasjoner for ulike deler av løsningen av en ligning. Én for å identifisere variabler, én for å isolere termer og én for å sjekke svaret.

• «Hva er mitt neste trekk?» Innsjekkinger : Etter å ha løst et problem eller jobbet seg gjennom en oppgave, forklarer elevene tankene sine og beskriver hva som skjer videre. For eksempel, etter å ha utført et eksperiment, sier en elev: «Jeg samlet inn dataene, nå skal jeg se etter mønstre og skrive konklusjonen min.»

• Lagdelte notater : La elevene bruke én farge til å skrive det de allerede kan, deretter legg til ny kunnskap i en annen farge etter hvert som de lærer mer. I naturfag kan elevene skrive det de vet om vannets kretsløp i blått, deretter legg til nye detaljer de lærer i grønt, som fordampning eller kondens. Dette kan hjelpe elevene med å se fremgangen sin og organisere informasjon tydelig. Bruk av farger gjør det enklere å koble nye ideer til det de allerede vet, og det støtter bedre hukommelse og repetisjon.

• Bygg-en-prosess-plakater : Elevene lager flytskjemaer eller instruksjonsguider for hvordan noe fungerer, trinn for trinn. For eksempel, i en historietime kan elevene kartlegge trinnene som leder opp til en viktig hendelse, som stadiene før en revolusjon, og lage et tidslinjeflytskjema. Ved å dele opp komplekse ideer i klare, enkle trinn gjør det det enklere å forstå prosesser og støtter å huske rekkefølgen av hendelser eller handlinger.

💡 La dem bygge det opp på en annen måte: Etter at elevene har fullført en oppgave i trinn, kan du be dem om å remikse eller omorganisere den. Kan de forklare det på en ny måte, som å gjøre et flytskjema om til en tegneserie eller en skriftlig veiledning til en sketsj? Dette hjelper dem å virkelig eie kunnskapen og gjør læringen mer fleksibel og morsom.

Små endringer, stor innvirkning

Å hjelpe elever med å studere smartere betyr ikke å endre alt du gjør. Ofte er det de små endringene som utgjør den største forskjellen.

En rask stasjon, et fargekodet notat eller et nysgjerrig «hvorfor?»-spørsmål kan gi elevene ny tenkning og hjelpe dem å føle seg mer i kontroll over læringen sin.

Disse strategiene er ikke en sjekkliste som skal følges til punkt og prikke. De er ideer du kan mikse, matche og lage dine egne. Prøv en eller to som passer klasserommet ditt, se hvordan elevene reagerer, og bygg videre derfra.

Fordi til syvende og sist handler ikke god læring bare om å bestå tester. Det handler om å hjelpe elevene å forstå hvordan de lærer, slik at de kan føle seg trygge på å takle det som kommer etterpå.