Effektive studiestrategier: Hjelp elevene å studere smartere, ikke hardere

Studieteknikker som fungerer

Gode studieteknikker er ikke noe alle elever kan, det må læres. Mange kopierer notater uten å reflektere, eller prøver å pugge alt i siste liten. Men hva om det fantes enkle måter å hjelpe elevene med å lære smartere og ikke hardere?

Denne artikkelen deler praktiske og lettprøvde studietips som lærere kan bruke for å veilede elevene mot bedre vaner. Målet er ikke memorering eller kjedelige øvelser, men å gjøre studietiden mer meningsfull, engasjerende og effektiv, slik at elevene føler seg trygge og forberedt på det som kommer.

Ingen metode passer for alle, men ved å teste ulike tilnærminger kan elevene finne det som fungerer best for dem.

Bonustips før du starter

Ønsker du en rask måte å kartlegge elevenes nåværende studievaner? En kort spørreundersøkelse kan gi nyttig innsikt i hvilke metoder som fungerer best for dem.

Vi har laget en brukervennlig undersøkelse som du kan legge til i faget ditt i itslearning. Hvis biblioteket er aktivert, søk etter «Mitt manifest» og legg det til faget. Du kan bruke undersøkelsen som den er, eller tilpasse den etter elevenes behov.

Hvis du er usikker på hvordan du legger til en ressurs i faget ditt, eller vil lære mer, kan du lese vår trinnvise veiledning.

1. Lær ved å undervise: Gjør elevene til eksperter

En av de mest effektive studieteknikkene er å undervise andre. Når elever forklarer noe til noen uten å lese fra manus, organiserer de tankene sine, sjekker forståelsen og uttrykker ideene tydelig. Dette hjelper dem å huske mer enn bare å lese egne notater.

Denne tilnærmingen er basert på Feynman-teknikken , men den trenger ikke å være formell.
Tenk på det som å «lære ved å forklare».

Slik implementerer du dette i klassen:

• Tilbakemeldinger fra jevnaldrende : Etter en time kan elevene vende seg til en partner og forklare konseptet uten notater. Elevene oppfordres til å stille spørsmål eller si ifra hvis noe er uklart.

• «Minitimer» på kamera : Elevene spiller inn videoer på 1–2 minutter som underviser i et emne (feks. hvordan fotosyntese fungerer eller hvordan man løser et matteproblem). De kan bruke papir, tavler, rekvisitter eller powerpoint.

• Ta det ut av klasserommet: Be elevene forklare hva de har lært til et familiemedlem, en foresatt eller en venn utenfor klasserommet. Etterpå kan du la dem reflektere over hvordan samtalen gikk og hvilke spørsmål de møtte på.

• Ekspertrotasjoner : I små grupper, tildel hver elev et undertema. De studerer det, og roterer deretter rundt i rommet og underviser det til medelever.

💡Tips: La elevene bruke rekvisitter eller visuelle hjelpemidler. Det gjør undervisningen morsommere og hjelper informasjonen å feste seg på forskjellige måter.

2. Studer som en quizmaker: Spørsmålsbasert læring

I stedet for å kopiere det som står på tavlen eller passivt skrive det de hører, oppfordre elevene til å lage spørsmål om stoffet. Når de prøver å tenke som en quiz-maker eller testdesigner, bearbeider de innholdet dypere og forstår hva som er viktig.

Denne ideen knytter seg til aktiv øvelse i gjenkalling og gjenfinning.
Det å prøve å huske noe, uten å se, kan styrke hukommelsen over tid.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Spørsmålsbygger: Elevene lager faktaspørsmål, konseptuelle spørsmål og utfordrende lurespørsmål. Denne blandingen hjelper elevene med å repetere fra forskjellige vinkler og gir deg en enkel måte å sjekke hvor godt de har forstått stoffet.

• Fredags Quiz: Elevene lager korte quizer for en partner eller gruppe, basert på læringsmateriale fra uken. Sørg for at de også lager en fasit.

• Notater i spørsmålsform: I stedet for å skrive «Årsaker til den franske revolusjonen», vil de skrive «Hva var årsakene til den franske revolusjonen?» med svarene nedenfor.

• Lagquiz: Grupper konkurrerer ved hjelp av spørsmål de har skrevet om emnet.

💡Bonusvariant: Prøv «Kun feil svar». Elevene inkluderer dumme eller tydelig feile svar ved siden av det riktige svaret. Det er en gøy måte å få det riktige svaret til å skille seg mer ut.

3. Variasjon: Studiestrategier som holder over tid

Mange elever tror at den beste måten å lære på er å fokusere på ett emne og gjenta det til de har memorert det. Det kan føles produktivt på kort sikt, men kunnskapen forsvinner ofte raskt etter prøven. En bedre tilnærming er å variere ved å repetere gamle emner regelmessig og bytte mellom forskjellige typer problemer eller innhold.

Denne ideen er basert på spredt øving og sammenflettede oppgaver. Det handler om å repetere over tid, og å blande emner eller problemtyper i stedet for å studere én ting av gangen.

Dette hjelper elevene med å bli bedre til å gjenkjenne hva slags problem de ser på, velge riktig tilnærming og koble sammen temaer. Variasjon gjennom spredt øving og blandede oppgaver styrker læring og hukommelse.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Spørsmål fra tidligere emner: Start timen med spørsmål fra tidligere emner. Hvis dagens leksjon for eksempel handler om kontinenter, kan du spørre: «Kan du nevne et sted som ligger nord for oss?» Dette hjelper elevene å huske, og å knytte kunnskap med ny læring.

• Spiraløvelse: Bland gamle spørsmål med nye, i lekser eller klassearbeid. Dette kan være så enkelt som en «gjennomgangsboks» nederst på siden.

• Memory Monday / Flashback Friday: Velg en ukedag for en rask, uformell repetisjon. Det kan være en liten quiz, en kort skriveoppgave, en tegning eller en lek som bringer tilbake et eldre tema.

• Bland sammen oppgaver: Gi elevene en håndfull blandede problemer eller oppgaver, og la dem først identifisere hva slags problem det er før de løser det. Hvis de for eksempel jobber med matematikk, kan du inkludere brøker, desimaltall og prosenter samtidig. I skrivingen, bland sammen setninger med forskjellige grammatikkfeil, og la elevene identifisere typen feil først. Dette hjelper dem å øve på å gjenkjenne mønstre og bruke riktig strategi, ikke bare løse på autopilot.

• Emneomstokking: Lag kort med forskjellige emner eller spørsmålstyper fra ditt fag. La elevene velge et tilfeldig kort og forklare eller løse det, alene eller to og to.

💡Tips: Forklar elevene at litt mer utfordring betyr ofte bedre læring. Læring som fester seg føles ofte vanskeligere fordi hjernen jobber med å knytte sterkere forbindelser.

4. Kartlegg kunnskapen: Visuell læring

Ikke alle elever liker tradisjonelle notater. Noen tenker bedre med bilder, farger eller diagrammer. Visuelle metoder hjelper dem å organisere informasjon og huske den.

Denne ideen er knyttet til dobbel koding . Det betyr å kombinere visuelle elementer og ord for å hjelpe med forståelse og gjenkalling.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Konseptkartlegging: Elevene lager kart som forbinder begreper, ideer eller prosesser. Det kan være et nett, en tidslinje eller et 'flowchart'. Elevene kan for eksempel lage en tidslinje som viser viktige hendelser i livet til en berømt historisk skikkelse – som «Unge Napoleon → Militærskole → Første slag → Ble keiser → Forvist til Elba». Det gjør store hendelser om til en enkel oversikt.

• Minnebolig: Elevene velger et sted de kjenner godt, som hjemmet eller klasserommet sitt, og «lagrer» fakta i forskjellige rom. Hvis de for eksempel lærer om dyregrupper, kan pattedyr gå inn på kjøkkenet, reptiler i gangen og fugler i stuen. Senere forestiller de seg at de går gjennom rommet for å hjelpe dem med å huske informasjonen.

  • Dette er basert på loci-metoden , en hukommelsesstrategi som knytter fakta til kjente steder.

• Raske sammendrag : Etter en time tegner elevene en liten tegning eller et diagram som representer hovedideen.

💡Tips: La elevene bruke fargeblyanter eller merkepenner hvis de vil. Visuell kontrast kan støtte hukommelsen uten mye ekstra innsats.

5. Lær som en detektiv: Vær nysgjerrig, spør hvorfor

Noen ganger memorerer elever fakta uten å egentlig forstå hvordan de henger sammen. Å oppmuntre dem til å spørre «hvorfor?» og «hvordan?» kan gjøre passiv læring om til noe lignende detektivarbeid.

Dette er basert på utdypende avhør , en metode som oppmuntrer elevene til å forklare hvorfor et faktum er sant, noe som bidrar til å gi en dypere forståelse.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Mysterier: Gjør leksjoner om til små mysterier. Gi elevene et scenario og la dem finne ut hva som skjedde og hvorfor, ved hjelp av ledetråder fra notater eller lesestoff. For eksempel, i en naturfagtime kan de løse hvorfor en plante i klasserommet ikke vokser og lære om fotosyntese eller viktigheten av næringsstoffer i jorden.

• Spor-vegg: Sett nøkkelord eller ideer på en tavle. Elevene kobler sammen det de tror hører sammen og forklarer resonnementet sitt. For eksempel, i historie kan begreper som «revolusjon», «skatter» og «protest» grupperes for å vise årsaker til historiske hendelser.

• 'Hvorfor?' lenker: Denne minner deg kanskje om de klassiske «Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?»-spørsmålene som barn pleier å stille ustanselig, bare at den nå hjelper dem å tenke dypere!
  Start med et faktum og spør «Hvorfor er dette sant?» Elevene svarer og fortsetter å spørre «Hvorfor?» to eller tre ganger for å grave dypere. For eksempel: «Planter trenger vann» → «Hvorfor?» → «Fordi det hjelper næringsstoffer med å bevege seg» → «Hvorfor?» → «Fordi celler trenger næringsstoffer for å overleve.»

• 'Saken er løst': Elevene presenterer et tema som om de løser et mysterium, og deler fakta, spørsmål og sammenhenger. I litteratur kan de for eksempel forklare en karakters valg ved å sette sammen ledetråder fra historien.

💡Bonus: La elevene finne opp sitt eget «mysterium» og utfordre klassekameratene sine til å løse det ved hjelp av ledetråder.

6. Lær lagvis: Bygg forståelse trinn for trinn

Noen elever prøver å studere alt på én gang. Men læring fungerer ofte bedre når den bygges opp gradvis. Del opp stoffet i håndterbare deler, og sørg for at hvert steg forstås før man går videre.

Dette er inspirert av strategier som stillasering og selvforklaring . Det hjelper elevene å senke farten og fokusere på å forstå ett steg om gangen.

Slik implementerer du dette i klassen:

• Steg-for-steg:  Del opp komplekse oppgaver i mindre deler. Hvis elevene for eksempel lærer matematikk, kan du sette opp stasjoner for ulike deler av løsningen av en ligning. Én for å identifisere variabler, én for å isolere termer og én for å sjekke svaret.

• «Hva er mitt neste trekk?»: Etter å ha løst et problem eller jobbet seg gjennom en oppgave, forklarer elevene tankene sine og beskriver hva som skjer videre. For eksempel, etter å ha utført et eksperiment, sier en elev: «Jeg samlet inn dataene, nå skal jeg se etter mønstre og skrive konklusjonen min.»

• Lagdelte notater: La elevene bruke én farge til å skrive det de allerede kan, deretter legg til ny kunnskap i en annen farge etter hvert som de lærer mer. I naturfag kan elevene skrive det de vet om vannets kretsløp i blått, deretter legg til nye detaljer de lærer i grønt. Dette kan hjelpe elevene med å se fremgangen sin og organisere informasjon tydelig. Bruk av farger gjør det enklere å koble nye ideer til det de allerede vet, og det støtter bedre hukommelse og repetisjon.

• Prosess-plakater: Elevene lager skjemaer eller instruksjonsguider for hvordan noe fungerer, trinn for trinn. For eksempel, i en historietime kan elevene kartlegge trinnene som leder opp til en viktig hendelse, som stadiene før en revolusjon, og lage et tidslinjeskjema. Ved å dele opp komplekse ideer i klare, enkle trinn gjør det det enklere å forstå prosesser og støtter å huske rekkefølgen av hendelser eller handlinger.

💡 Tips: Etter at elevene har fullført en oppgave, kan du be dem om å forklare det på en ny måte. For eksempel gjøre et skjema om til en tegneserie eller en skriftlig veiledning til en sketsj? Dette hjelper dem å virkelig eie kunnskapen og gjør læringen mer fleksibel og morsom.

Små endringer, stor innvirkning

Å hjelpe elever til å utvikle bedre studieteknikker, betyr ikke at du trenger å endre alt du gjør. Ofte er det små justeringer som utgjør den største forskjellen.

En fargekode, et spørsmål eller en kort quiz kan hjelpe elevene med å føle seg mer i kontroll over læringen.

Disse strategiene er ikke en sjekkliste som skal følges til punkt og prikke. De er ideer du kan mikse, matche og lage dine egne. Prøv en eller to som passer klassen din, se hvordan elevene reagerer, og bygg videre derfra.

Fordi til syvende og sist handler ikke god læring bare om å bestå tester. Det handler om å hjelpe elevene å forstå hvordan de lærer, slik at de kan føle seg trygge på å takle det som kommer etterpå.