Stort potensial for bruk av digitale verktøy
Digital teknologi og kunstig intelligens kan ha mange fordeler i utdanningssammenheng. Det kan gi tilgang til en rekke ressurser og verktøy som kan forbedre undervisning og læring. Digitale plattformer og verktøy kan for eksempel gjøre det enklere for lærere å samarbeide og kommunisere med elevene, samt gi tilbakemeldinger og vurderinger. AI-teknologi kan også brukes til å skreddersy undervisningen og tilpasse læringen til den enkelte elevs behov.
Denne utviklingen krever imidlertid at lærerne har gode digitale ferdigheter. Lærere og skoleeiere må ha kunnskap om de ulike digitale verktøyene og plattformene som er tilgjengelige, og de må kunne bruke dem effektivt i undervisningen. De må også kunne vurdere kvaliteten og relevansen av digitale ressurser, og være oppdatert på den nyeste utviklingen innen digital teknologi og kunstig intelligens. Generativ AI reiser også spørsmål om hvordan vi vurderer studenter, hvordan studenter lærer å skrive, og hva som defineres som fusk og plagiat.
Mangelen på digital kompetanse blant lærere kan føre til at teknologiens potensial ikke utnyttes fullt ut. Det kan også føre til at elevene ikke får den tilpassede opplæringen de trenger, og at lærerne ikke er i stand til å gi den beste læringsopplevelsen.
Hvordan går det på skolen?
Men hvordan står det egentlig til med den digitale kompetansen i skolen? Vi spurte Øystein Nilsen, avdelingsdirektør for digitale tjenester i Utdanningsdirektoratet (Udir).
Digital kompetanse er et bevegelig mål, siden utviklingen går så fort. Det vi imidlertid vet, er at det er store hull i laget, og at behovet i sektoren er stort
I forskningsprosjektet GrunnDIG (2022) kommer det frem at lærerne er den viktigste enkeltfaktoren for å utnytte mulighetene som ligger i digitalisering i skolen. Resultatene tyder på at lærerne generelt er positive til digitalisering, men at de har delte meninger om kvaliteten på det lokale utviklingsarbeidet. Lærerne rapporterer også at støtte til kompetanseutvikling er svært viktig, uavhengig av hvor kompetente lærerne oppfatter at de selv er, men spesielt for lærere som mener at de selv har lav digital kompetanse.
Nilsen forklarer at Udirs modell for kompetanseutvikling går ut på at kommuner, skoler, barnehager og eiere selv vurderer hva som er viktigst for dem i deres kompetanseutvikling;
"Vi jobber langsiktig med de verktøyene vi har, som er å sørge for at alle har et godt kompetansetilbud. Det er vanskelig for oss i direktoratet å si at digitalisering skal prioriteres fremfor for eksempel spesialundervisning, og det har vi heller ikke noe ønske om, men at de velger det som er riktig for dem," sier Nilsen, og fortsetter:
"Det vi (direktoratet) ønsker, er skole- og barnehageeiere som er bevisste i sine valg og som gjør gode analyser av egne behov. Dette styrker vi gjennom andre systemer, blant annet ved å dele relevante tall og data med norske skoler."
Verktøy for utvikling av digitale ferdigheter
For å møte denne utfordringen er det behov for økt satsing på digital kompetanse i lærerutdanningen og i etter- og videreutdanning for lærere. Lærerne må få tilgang til opplæring og kurs som gir dem kunnskap og ferdigheter innen digital teknologi og kunstig intelligens. Det er også viktig å ha gode systemer for å evaluere og følge opp lærernes digitale kompetanse.
Nilsen forteller at Udir har en rekke verktøy tilgjengelig når det gjelder kompetanseutvikling, fra tilskuddsordninger til etterutdanning og kompetansepakker. De har nylig publisert enkompetansepakke på om kunstig intelligens i skolen som skal bidra til å øke eieres, lederes og læreres forståelse av teknologien og legge grunnlag for refleksjon i fagmiljøer om hvilke utfordringer og muligheter dette kan gi i læringsarbeidet.
"Kompetansepakkene skal være et godt verktøy, selv om man ikke har kapasitet til opplæring lokalt. Vi prøver å kompensere, slik at folk kan få det de ønsker uavhengig av hvor de bor," sier Nilsen.
Kompetansepakken om kunstig intelligens i skolen er ment som en måte å starte en lokal dialog om hvordan teknologien skal håndteres. Den gir ledere og eiere informasjon om personvernspørsmål, og lærere kan se praktiske eksempler på hvordan kunstig intelligens fungerer uten å måtte logge seg inn på tjenestene selv. Det finnes eksempler på hvordan det kan brukes som et verktøy i utformingen av læringsopplegg, og mot tilpasset opplæring slik at man kan begynne å reflektere over en pedagogisk praksis.
"Skolene har vært eksponert for dette fra dag én, så vi må gi dem noe å starte med. Dette er en pakke som vi kommer til å oppdatere langt oftere enn noe annet vi har laget, vi må følge med på den teknologiske utviklingen og de tjenestene som kommer", forklarer Nilsen, .
Varige endringer i skolen
For å få til en varig endring når det gjelder digital kompetanse i skolesystemet, jobber direktoratet langsiktig med de verktøyene de har til rådighet, men det viktigste, ifølge Nilsen, er å integrere digital kompetanse i alle kompetansehevingstiltak.
"I alle fag vil det være digitale elementer, uansett om du snakker om spesialundervisning, integrering eller matematikkdidaktikk, så det digitale perspektivet bør også være en integrert del av all yrkesopplæring", forklarer avdelingsdirektøren, .
Direktoratet jobber aktivt med dette, og et av kravene er at alle videreutdanninger skal inneholde krav til profesjonsfaglig digital kompetanse.
"Ja, det er utfordringer med digitaliseringen av skolen, men det er også muligheter. Dethandler om å være nyttig for det man ønsker å oppnå, og all kunnskap tilsier at nytte avhenger av kompetanse, sier Nilsen.
Vil kunstig intelligens erstatte læreren i fremtiden?
Den 21. mars publiserte Bill Gates et 7-sidersbrev om fremtiden for AI. Brevet kom samme dag som Google lanserte sin AI-chatbot Bard, som gjør Microsofts Bing selskap i AI-våpenkappløpet, og en uke etter at OpenAI, skaperen av ChatGPT, kunngjorde den etterlengtede utviklingen av sin AI-modell, GPT-4.
I dette brevet spår Gates at kunstig intelligens kan forandre utdanningen i løpet av de neste fem til ti årene ved å levere innhold som er skreddersydd til elevenes læringsstil, og ved å lære hva som motiverer den enkelte elev og hva som får dem til å miste interessen for fag. Kunstig intelligens kan også hjelpe lærere med å planlegge undervisning og vurdere elevenes forståelse av fag.
"Selv når teknologien er perfeksjonert, vil læring fortsatt avhenge av gode relasjoner mellom elever og lærere", heter det i brevet ."Den vil forbedre - men aldri erstatte - det arbeidet som elever og lærere gjør sammen i klasserommet."
Siden intervjuet med Øystein Nilsen ble gjennomført, har Udir lansert tre nye kompetansepakker om digital kompetanse i skolen.