Lærernes psykiske helse påvirkes utvilsomt av den tyngden og det ansvaret de bærer, som strekker seg langt utover den typiske tidsrammen fra 09.00 til 15.00. De jobber ofte lange dager til tross for knappe ressurser og en utilstrekkelig balanse mellom jobb og fritid.
Dette fører til økt utbrenthet, og arbeidsmiljøet blir stadig mer utfordrende, noe som fører til høy turnover og at mange lærere vurderer å slutte i jobben.
Ifølge Teacher Wellbeing Index 22, publisert av den britiske veldedighetsorganisasjonen Education Support, beskriver 75 % av undervisningspersonalet seg selv som stresset. Og den negative teamkulturen og den negative støtten er den viktigste årsaken til stress på arbeidsplasser i utdanningssektoren.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva utbrenthet er, hvordan man kan forebygge det, og hvordan man kan få bukt med det.
HVA ER UTBRENTHET?
Ifølge Mental Health UK er utbrenthet en tilstand av fysisk og emosjonell utmattelse. Det kan oppstå når du opplever langvarig stress i jobben eller har jobbet i en fysisk eller emosjonelt utmattende stilling over lang tid.
Vanlige tegn på utbrenthet:
- Følelse av å være trøtt eller utslitt mesteparten av tiden
- Følelse av hjelpeløshet, fangenskap og/eller nederlag
- Følelse av å være løsrevet/ensom i verden
- Å ha et kynisk/negativt syn på tilværelsen
- Tvil på seg selv
- Å utsette ting og bruke lengre tid på å få dem gjort.
- Føler meg overveldet
Derfor er det avgjørende å ta tak i de underliggende problemene som forårsaker utbrenthet, fordi det ikke bare forsvinner med tiden. Hvis man ikke gjør noe med det, kan utbrenthet faktisk forsterkes og ha skadelige effekter på både fysisk og psykisk velvære. Hvis man neglisjerer tegnene på utbrenthet, kan det føre til langvarig skade og redusere evnen og entusiasmen til å oppfylle jobbkravene, noe som igjen kan påvirke andre aspekter av livet. Mental Health UK understreker også viktigheten av å gjenkjenne og aktivt håndtere utbrenthet for å ivareta den generelle trivselen.
Måter å forbedre din mentale helse på
Hvis du tar vare på det mentale, kan det hjelpe deg med å håndtere et stressende og krevende miljø. Likevel er det vanskelig å si med sikkerhet om utbrenthet kan forebygges eller ikke, siden vi alle tåler stress forskjellig.
Alle har imidlertid muligheten til å ta proaktive skritt for å unngå utbrenthet eller rett og slett fokusere på å forbedre livskvaliteten. For å sikre at du har det bra, bør du ta en titt på tipsene nedenfor, holde øye med eventuelle symptomer og få eksperthjelp hvis du er i tvil eller har spørsmål.
1. Lær deg å si nei
Å lære seg å si nei er en viktig ferdighet for å forebygge og overvinne utbrenthet. Du kan redusere den overveldende tyngden som bidrar til utbrenthet ved å etablere klare grenser mellom jobb og privatliv, prioritere aktiviteter og delegere der det er mulig. Å sette ting i perspektiv og strømlinjeforme livet ditt kan også bidra til å redusere stressrelatert utbrenthet.
Men hvordan sier man nei? BetterUp gir deg tips om 10 forskjellige måter å si nei på:
- 1. Dessverre har jeg noe annet på gang.
- 2. Jeg har en annen forpliktelse.
- 3. Jeg skulle ønske jeg var i stand til det.
- 4. Jeg er redd jeg ikke kan det.
- 5. Jeg har ikke båndbredde til det akkurat nå.
- 6. Jeg er beæret over at du spurte, men jeg kan ikke.
- 7. Takk for at du tenker på meg. Men jeg er ikke i stand til det.
- 8. Jeg beklager, men jeg har ikke plass til dette.
- 9. Dessverre har jeg allerede planer. Kanskje neste gang!
- 10. Nei takk, men det høres nydelig ut.
Her er også noen strategier for å si nei oftere som Jessica Schubert, en lederskapsekspert, har delt på sin side.
Ta en pause. Ta deg tid til å bestemme deg for om du vil forplikte deg. Et ja kan øke arbeidsmengden din, og et nei kan avskjære deg fra en mulighet. Vurder først hva som tjener deg best. Ikke la et lidenskapelig prosjekt komme i veien for viktigere oppgaver.
Tilby alternativer og muligheter. Du ønsker å være behjelpelig, men du vil ikke bare si ja til forespørselen som den er. Du kan vurdere en tidsplan som passer for deg, gi den til noen andre, men under ditt tilsyn, eller dele oppgaven med noen andre. Når du retter en forespørsel til noen, spesielt når du vet at de er opptatt av selvstendighet, bør du også gi dem alternativer som tid, ekstra ressurser eller en annen tilnærming.
Gi en kort forklaring. Vis logikken din og forklar hvorfor du må si nei. Ikke fortap deg i detaljer, men gi en ærlig og verdifull unnskyldning. Det er ikke sikkert at de som kommer med en forespørsel, forstår budsjettbegrensningene dine, den nåværende arbeidsmengden eller mangelen på ressurser. Du kan bruke regelen med to setninger: "Beklager, jeg kan ikke". Deretter én setning med forklaringen din.
Selvtillit og overbevisning. Si "jeg vil ikke", ikke "jeg kan ikke". Forskning fra Boston College har vist at det å si "jeg gjør ikke" i stedet for "jeg kan ikke" når du sier "nei" til noen, frigjorde deltakerne fra krav. "Jeg kan ikke" viser svakhet og usikkerhet, som om forklaringen din står på vaklende grunn. "Jeg kan ikke" innebærer en overbevisning, du har satt grenser for deg selv, og du respekterer dem - det utstråler stabilitet.
Be om tillatelse til å si nei. I mange situasjoner føler vi at vi ikke kan si nei. For eksempel når sjefen gir oss arbeidsoppgaver. Prøv å snakke fornuft med sjefen ved å respektere hans eller hennes autoritet og ærlighet. Be dem forklare hvordan et prosjekt eller en forespørsel kan påvirke annet arbeid eller tidsfrister. Hvis de ikke vil høre på det, skal du gjøre ditt beste, men det er ikke alltid sjefen har oversikt over arbeidsmengden din.
2. Utøve egenomsorg
Praktiske strategier som mindfulness eller meditasjon, regelmessige søvnrutiner og kvalitetstid med nære og kjære kan bidra til å ta tak i områder som er forsømt når det gjelder egenomsorg.
Disse proaktive tiltakene bidrar ikke bare til bedring, men styrker også motstandskraften og evnen til å takle kravene i læreryrket.
Her er noen ideer som kan hjelpe deg med å skape din egen tid til egenomsorg:
- Spis sunn mat - ifølge Sutter Health hjelper det å spise sunt oss til å tenke klart og føle oss mer opplagte. Det kan også forbedre konsentrasjonen og oppmerksomheten. Motsatt kan et dårlig kosthold føre til tretthet, svekket beslutningsevne og redusert reaksjonstid. Du kan også lese mer om hjernemat på bloggen vår.
- Praktiser litt yoga og meditasjon - det finnes gode apper som Headspace og Calm som kan veilede deg i meditasjon, og fantastiske YouTube-kanaler som Yoga With Adrienne og Charlie Follows som har korte og gratis øvelser.
- Tren ofte - om mulig om morgenen, slik at du ikke har noen unnskyldning for å droppe det senere. Eller prøv å melde deg inn i en lokal løpeklubb, treningsstudio eller pilates. University of Cambridge anbefaler at man sikter mot minst 150 minutter aktivitet med moderat intensitet eller 75 minutter aktivitet med høy intensitet per uke.
- Få en god natts søvn - vurder å slå av alle elektroniske enheter minst én time før du legger deg. Prøv også å drikke en kopp te som hjelper deg å slappe av før du legger deg, for eksempel kamille, magnolia og lavendel.
- Skaff deg nye hobbyer - det bidrar til stressreduksjon og positive følelser. Finn noe du liker å gjøre, eller gjenoppta vaner du hadde før. Du kan for eksempel prøve å lære deg å lage en ny matrett, bli med i en strikkeklubb, lære deg å spille sjakk eller lære deg å male.
3. Finn noen du kan snakke med og få støtte fra
Når du går gjennom tøffe tider, er det viktig å søke støtte for å overvinne utfordringene. Å finne noen å snakke med, enten det er en kollega eller helsepersonell, kan gi deg den følelsesmessige støtten du trenger.
Det gir deg ny innsikt i din egen situasjon, en mulighet til å lære av andre som har vunnet over lignende omstendigheter ved å dele sine erfaringer, og en sjanse til å konfrontere problemer fra et annet ståsted.
Her er noen tips til hva du bør tenke på:
- Velg din fortrolige med omhu.
- Vær oppriktig og åpen om følelsene dine.
- Be om veiledning og innspill.
- Vær en oppmerksom lytter.
- Utvid støttenettverket ditt.
- Ikke nøl med å søke eksperthjelp om nødvendig.
Husk at hvis du føler deg utbrent eller stresset over lang tid, er det verdt å vurdere profesjonell hjelp fra eksperter på psykisk helse.
4. Les
Å lese bøker kan være en god alliert for å takle stress. I en studie utført av University of Sussex viste det seg at personer som hadde lest i bare seks minutter, hadde lavere puls, mindre muskelspenninger og lavere stressnivå.
Dr. David Lewis, nevrovitenskapsmannen som gjennomførte studien, rapporterte at lesing "er mer enn bare en distraksjon, det er et aktivt engasjement av fantasien når ordene på den trykte siden stimulerer kreativiteten din og får deg til å gå inn i det som egentlig er en endret bevissthetstilstand."
Her er noen forslag til lesestoff:
- Essentialisme: Den disiplinerte jakten på mindre - Greg Mckeown
- Kunsten å si nei: Hvordan stå på ditt, gjenvinne tid og energi og nekte å bli tatt for gitt - av Damon Zanariades
- På ditt beste: Hvordan få tid, energi og prioriteringer til å virke til din fordel (innbundet) - av Carey Nieuwhof
- Perfeksjonsfellen: Å omfavne kraften i det som er godt nok - av Thomas Curran
- Hvordan bygge opp en sunn hjerne - av Kimberley Wilson
Det er på tide å ta vare på deg selv
Utbrenthet blant lærere innebærer store utfordringer for både lærere og elever. For å holde den pedagogiske gnisten i live og gjøre undervisningen til en langvarig reise, kan lærere sette seg inn i tegnene, konsekvensene og forebyggende tiltak.
Det er avgjørende at utdanningsinstitusjoner og myndigheter anerkjenner betydningen av å støtte psykisk helse. Ved å skape et utviklende miljø som prioriterer lærernes trivsel, kan vi påvirke hele utdanningssystemet i positiv retning.
Likte du denne artikkelen?
Gå til vår Back to School-side for flere ressurser som er laget spesielt for lærere.