Lærernes psykiske helse påvirkes utvilsomt av det store ansvaret de har, som strekker seg langt utover den typiske tidsrammen fra 09:00 til 15:00. De jobber ofte lange dager til tross for lite ressurser og en utilstrekkelig balanse mellom arbeid og fritid.
Følgelig øker utbrentheten, og arbeidsmiljøet blir stadig mer utfordrende, noe som fører til høy turnover og får mange lærere til å vurdere å slutte i jobben.
Ifølge Teacher Wellbeing Index 22, publisert av den britiske veldedighetsorganisasjonen Education Support, beskriver 75 % av undervisningspersonalet seg selv som stresset. Og den negative teamkulturen og støtten har en innvirkning på dem som er hovedårsaken til stress på utdanningsarbeidsplasser.
I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva utbrenthet er, hvordan man kan forebygge det og hvordan man kan få bukt med det.
HVA ER UTBRENTHET?
Ifølge Mental Health UK er utbrenthet en tilstand av fysisk og emosjonell utmattelse. Det kan oppstå når du opplever langvarig stress i jobben eller har jobbet i en fysisk eller emosjonelt slitsom rolle over lang tid.
Vanlige tegn på utbrenthet:
- Føler deg trøtt eller utslitt mesteparten av tiden
- Føler seg hjelpeløs, fanget og/eller nedstemt
- Føler seg løsrevet/alene i verden
- Å ha et kynisk/negativt syn på tilværelsen
- Tvilen på seg selv
- Utsette ting og bruke lengre tid på å få ting gjort
- Føler seg overveldet
Derfor er det avgjørende å ta tak i de underliggende problemene som forårsaker utbrenthet, for utbrenthet forsvinner ikke bare med tiden. Faktisk kan utbrenthet forsterkes og ha skadelige effekter på både fysisk og psykisk velvære hvis man ikke gjør noe med det. Hvis man overser tegnene på utbrenthet, kan det føre til langsiktige skader og svekke evnen og entusiasmen til å møte jobbkravene, noe som igjen kan påvirke andre aspekter av livet. Mental Health UK understreker også viktigheten av å gjenkjenne og aktivt håndtere utbrenthet for å ivareta den generelle trivselen.
Måter å forbedre den mentale helsen din på
Å ta vare på det mentale kan hjelpe deg med å håndtere det stressende og krevende miljøet. Men fordi vi har ulik stresstoleranse, er det likevel vanskelig å si med sikkerhet om utbrenthet kan forebygges.
Alle har imidlertid muligheten til å ta proaktive skritt for å unngå utbrenthet, eller bare fokusere på å forbedre livskvaliteten. For å sikre at du har det bra, kan du ta en titt på tipsene nedenfor, holde øye med eventuelle symptomer og få eksperthjelp hvis du er i tvil eller har spørsmål.
1. Lær deg å si nei
Å lære seg å si nei er en viktig ferdighet for å forebygge og overvinne utbrenthet. Du kan redusere den overveldende vekten som bidrar til utbrenthet, ved å etablere klare grenser mellom jobb og privatliv, prioritere aktiviteter og delegere der det er mulig. Å sette ting i perspektiv og effektivisere livet ditt kan også bidra til å redusere stressrelatert utbrenthet.
Men hvordan sier man nei? BetterUp deler noen tips om 10 forskjellige måter å si nei på:
- 1. Dessverre har jeg noe annet på gang.
- 2. Jeg har en annen forpliktelse.
- 3. Jeg skulle ønske jeg var i stand til det.
- 4. Jeg er redd jeg ikke kan det.
- 5. Jeg har ikke båndbredde til det akkurat nå.
- 6. Jeg er beæret over at du spurte meg, men jeg kan ikke.
- 7. Takk for at du tenkte på meg. Men jeg kan ikke.
- 8. Beklager, jeg får ikke plass til dette.
- 9. Dessverre har jeg allerede planer. Kanskje neste gang!
- 10. Nei takk, men det høres nydelig ut.
Her er også noen strategier for å si nei oftere som Jessica Schubert, en lederskapsekspert, delte på siden sin.
Ta en pause. Ta deg tid til å bestemme deg for om du vil forplikte deg. Et ja kan øke arbeidsmengden din, og et nei kan føre til at du mister en mulighet. Vurder først hva som tjener deg best. Ikke la et lidenskapelig prosjekt komme i veien for å få gjort viktigere arbeid.
Tilby alternativer og muligheter. Du ønsker å være hjelpsom, men du vil ikke bare si ja til forespørselen slik den foreligger; vurder en tidslinje som fungerer for deg, gi den til noen andre, men under ditt oppsyn, eller del oppgaven med noen andre. På samme måte kan du, når du retter en forespørsel til noen, spesielt når du vet at de elsker selvstendighet, gi dem alternativer som tid, ekstra ressurser eller fremgangsmåte.
Gi en kort forklaring. Vis logikken din og forklar hvorfor du må si nei. Ikke fortap deg i detaljer, men gi en ærlig og verdifull unnskyldning. Det er ikke sikkert at de som kommer med forespørselen, forstår budsjettbegrensningene dine eller at du mangler ressurser. Du kan bruke regelen med to setninger: "Beklager, jeg har ikke mulighet til det. Deretter én setning med forklaringen din.
Selvtillit og overbevisning. Si "jeg vil ikke", ikke "jeg kan ikke". Forskning fra Boston College har vist at det å si "jeg kan ikke" i stedet for "jeg vil ikke" når du sier nei til noen, frigjør deltakerne fra krav. "Jeg kan ikke" viser en svakhet og usikkerhet, som om forklaringen din står på gyngende grunn. "Jeg kan ikke" innebærer en overbevisning, du har satt grenser for deg selv, og du respekterer dem - det utstråler stabilitet.
Be om tillatelse til å si nei. I mange situasjoner føler vi at vi ikke kan si nei. For eksempel når sjefen vår gir oss arbeidsoppgaver. Prøv å resonnere med dem ved å respektere deres autoritet og ærlighet. Be dem forklare hvordan et prosjekt eller en forespørsel kan påvirke annet arbeid eller tidsfrister. Hvis de ikke vil høre det, skal du gjøre ditt beste, men sjefer kjenner ikke alltid arbeidsmengden din.
2. Utøv egenomsorg
Praktiske strategier som å praktisere mindfulness eller meditasjon, opprettholde en jevn søvnrutine og nyte kvalitetstid med dem man er glad i, kan bidra til å ta tak i forsømte områder av egenomsorgen.
Disse proaktive tiltakene bidrar ikke bare til å bli frisk, men også til å styrke motstandskraften og evnen til å takle kravene som stilles i læreryrket.
Her er noen ideer som kan hjelpe deg med å skape din egen tid til egenomsorg:
- Spis sunn mat - ifølge Sutter Health hjelper det å spise godt oss til å tenke klart og føle oss mer opplagte. Det kan også forbedre konsentrasjonen og oppmerksomheten. Motsatt kan et utilstrekkelig kosthold føre til tretthet, svekket beslutningsevne og redusert reaksjonstid. Du kan også lese mer om hjernemat på bloggen vår.
- Øv litt yoga og meditasjon - det finnes noen gode apper som Headspace og Calm som kan veilede deg i meditasjon, og fantastiske YouTube-kanaler som Yoga With Adrienne og Charlie Follows som har korte og gratis øvelser.
- Tren ofte - hvis du kan, gjør det om morgenen, slik at du ikke har noen unnskyldning for å droppe det senere. Eller prøv å bli med i en lokal løpeklubb, gymtimer eller til og med pilates. University of Cambridge foreslår at du sikter mot minst 150 minutter med aktivitet av moderat intensitet eller 75 minutter med aktivitet av høy intensitet per uke.
- Få en god natts søvn - vurder å slå av alle elektroniske enheter minst én time før du legger deg. Prøv også å drikke en kopp te som hjelper deg med å slappe av før du legger deg, for eksempel kamille, magnolia og lavendel.
- Ha nye hobbyer - det hjelper med stressreduksjon og positive følelser. Finn noe du liker å gjøre, eller finn tilbake til noen vaner du pleide å ha. Du kan for eksempel prøve å lære deg å lage en ny matrett, bli med i en strikkeklubb, lære å spille sjakk eller lære å male.
3. Finn noen du kan snakke med og få støtte
Når du går gjennom tøffe tider, er det viktig å søke støtte for å få hjelp til å overvinne disse utfordringene. Å finne noen å snakke med, enten det er en kollega eller helsepersonell, kan gi deg den følelsesmessige støtten du trenger.
Det gir deg ny innsikt i din egen situasjon, en mulighet til å lære av andre som har overvunnet lignende omstendigheter ved å dele sine erfaringer, og en sjanse til å konfrontere problemer fra et annet ståsted.
Her er noen trinn du bør vurdere:
- Velg din fortrolige med omhu.
- Vær oppriktig og åpen om følelsene dine.
- Be om veiledning og innspill.
- Vær en oppmerksom lytter.
- Utvid støttenettverket ditt.
- Ikke nøl med å søke eksperthjelp hvis det er nødvendig.
Husk at hvis du føler deg utbrent eller stresset over lengre tid, er det verdt å vurdere profesjonell hjelp fra eksperter på psykisk helse.
4. Les
Å lese bøker kan være en god alliert når det gjelder å takle stress. I en studie utført av University of Sussex viste det seg at personer som hadde lest i bare seks minutter, hadde lavere hjertefrekvens, mindre muskelspenninger og lavere stressnivå.
Dr. David Lewis, nevrovitenskapsmannen som utførte studien, rapporterte at lesing "er mer enn bare en distraksjon, men en aktiv aktivering av fantasien, ettersom ordene på den trykte siden stimulerer kreativiteten din og får deg til å gå inn i det som egentlig er en endret bevissthetstilstand".
Her er noen forslag til lesestoff:
- Essensialisme: Den disiplinerte jakten på mindre - Greg Mckeown
- Kunsten å si nei: Hvordan stå fast, gjenvinne tid og energi, og nekte å bli tatt for gitt - av Damon Zanariades
- På ditt beste: Hvordan få tid, energi og prioriteringer til å fungere til din fordel (innbundet) - av Carey Nieuwhof
- Perfeksjonsfellen: Omfavn kraften i å være god nok - av Thomas Curran
- Hvordan bygge en sunn hjerne - av Kimberley Wilson
Det er på tide å ta vare på deg selv
Utbrenthet blant lærere byr på store utfordringer for både lærere og elever. For å holde den pedagogiske gnisten i live og gjøre undervisningen til en langvarig reise, kan lærere sette seg inn i tegn, konsekvenser og forebyggende tiltak.
Det er avgjørende for utdanningsinstitusjoner og myndigheter å anerkjenne betydningen av å støtte opp om psykisk helse. Ved å skape et miljø som prioriterer utdanningspersonalets velvære, kan vi ha en positiv innvirkning på hele utdanningssystemet.
Likte du denne artikkelen?
Gå til skolestart-siden vår for å finne flere ressurser spesielt laget for lærere.